Informasjon
I forrige uke, fire og et halvt år etter at jeg hadde hjerneslaget, meldte jeg meg inn i slagforbundet. Jeg hadde da, helt tilfeldig, fått vite at all informasjon til slagrammede blir sendt dit. Det er jo klart, tenker du kanskje, hvor skulle ellers informasjonen sendes? Det samme tenker i grunnen jeg også nå, nå som jeg har fått vite det.
Informasjon som en slagpasient trenger for å kunne rehabilitere seg selv har vært svært krevende å få tak i. Jeg mistenker at den ikke kommer lett fremover heller, selv om jeg nå er et fullverdig medlem av Norsk forening for slagrammede. For veldig ofte er samtaleemnet rehabiliteringstrengende (ikke bare slagpasienter) imellom, mangel på informasjon: Hvilke rettigheter har jeg som pasient med min diagnose? Hvilke rehabiliteringssteder finnes og hva er de gode på ved min diagnose? Hvilke hjelpemidler finnes som kan gjøre mitt liv lettere med min diagnose? Hvilke dekker NAV, hvilke hjelpemidler må jeg dekke selv? Hvilke legater kan man søke på? Hvilke treningstilbud finnes i ditt nærmiljø, kommunale og private? Hvilke behandlere finnes i ditt nærmiljø, offentlige og private? Alle disse spørsmålene, og sikkert mange flere, kommer alle de som trenger rehabilitering bort i før eller siden og all informasjonen finnes på internett! Du må bare ha sosionomutdannelse for å finne den, og selv da kan det bli vanskelig.
Det er ikke slik at alle under rehabilitering eller habilitering har allverdens tid, kapasitet, ork, mulighet eller evne til å lete rundt på internett for å finne denne informasjonen. Noen av oss har barn, mann, jobb, venner og i tillegg må vi trene mer enn de fleste andre i samfunnet for enten å holde kroppen i gang eller bli mere samfunnsdyktige enn vi er.
Så nå utfordrer jeg herved helsedirektoratet til å lage en ny fane i sin portal: Helsenorge.no, en fane som får navnet habilitering og rehabilitering. Når man søker under denne fanen finner man sin diagnose og vips; svar på alle spørsmålene over. Når man har logget inn kan man også få en liste over alle øvelsene man har fått av sin fysioterapeut, eller fysioterapeut ved en rehabiliteringsinstitusjon og kanskje også påminnelser om når man burde utføre øvelsene, med premiering som strikes; Nå har du gjort øvelsene dine i fire dager på rad, vil du klare fem dager?
Jeg ber på mine knær, utslitt, med tårer i øynene om noen med litt innflytelse i helse-Norge kan gjøre noe med det faktum at i dag er man prisgitt hvem man møter på sin vei for å få informasjonen man trenger for å rehabilitere seg selv. Sortere informasjonen og legge den i et system, så kan vi som trenger å bli rehabilitert bruke tiden på det som hjelper, nemlig trene.