Blogg

JODA! Jeg skulle ønske, av og til, at jeg var sånn som jeg var før hjerneslaget. Like rask, like motorisk og at jeg hadde like stor kapasitet.

Når familien Kongsboug (hvor ingen heter Kongsboug, men enten Kongshaug, Boug eller begge deler) reiser på ferie, prøver vi å reise lett. Far og sønn pakker klærne sine i samme bag. Mor og datter har hver sin. Fire personer og tre kofferter med klær. Veldig smart for da kan yngstemann sitt kolli være et oppblåsbart SUP-brett. I år hadde også...

Skoleåret 2005/2006 jobbet jeg på barneskole i førsteklasse. En ettermiddag da elevene var gått hjem stod min kollega og jeg og ryddet klasserommet. Plutselig utbryter kollegaen min, en kul dame i sitt siste lærerår, «Jannicke - du vet at du kan velge å irritere deg?». Jeg kjente at jeg ble veldig irritert, -noen spesiell grunn til at du sier dette...

Skikjøring har alltid vært viktig for meg. I alle ferier med snø har jeg hatt alpinski på bena. Nå er jeg gift med en habil skikjører som i 20 år har leid hytte på åremål i Hemsedal. Barna mine er gode på ski, den eldste har vunnet Freeride-konkurranse tre år på rad. En stolt mor må ha lov til å...

Begrepet en hjelpende hånd, har plutselig fått en morsom snert over seg. Jeg er raskt ute og byr på min hjelpende hånd hvis jeg får anledning. Jeg får veldig sjelden et ja, det er akkurat som om folk ikke synes de kan motta hjelp fra EN hjelpende hånd.

Å hjelpe er ikke det samme som å mase. Alle spørsmål som begynner med: «Har du .....?», er ikke å hjelpe, det er å mase! «Har du gjort leksene dine?» og «Har du trent i dag?» er selvfølgelig velmenende spørsmål, men de hjelper ikke. De har kanskje til og med motsatt virkning!

I høst ble jeg kontaktet av kjørelæreren som lærte meg å kjøre med kule på rattet. Han lurte på om jeg kunne komme og holde foredrag for kjørelærere, dele mine erfaringer. «Selvfølgelig» svarte jeg og tenkte at der kunne jeg, endelig, fortelle HELE historien. På det tidspunktet jeg begynte å ta kjøretimer, for å venne meg til å kjøre på...

Jeg stod på badet og sminket meg, jeg hadde ikke dårlig tid for jeg begynte ikke på jobb før halv ti. Akkurat passe med tid. Jeg gledet meg for jeg jobbet bare en dag i uken. Mannen min jobbet fire dager, sånn ordnet vi barselpermisjonen. Nå lå han oppe i stua og lekte på gulvet med vår sønn. Jeg...

Er på nok et frivilligtvangsopphold, denne gangen på sykehus innlandet avdeling Ottestad og trener arm og hånd. Her rehabiliteres mange som har hatt hjerneslag og som vanlig er gjennomsnittsalderen høy.

I forrige uke, fire og et halvt år etter at jeg hadde hjerneslaget, meldte jeg meg inn i slagforbundet. Jeg hadde da, helt tilfeldig, fått vite at all informasjon til slagrammede blir sendt dit. Det er jo klart, tenker du kanskje, hvor skulle ellers informasjonen sendes? Det samme tenker i grunnen jeg også nå, nå som jeg har fått vite det....