Hvor er de funksjonshemmede?

På nrk.no denne uken kunne man lese at dokumentarfilmskaper Mari Storstein kritiserte Norsk filminstitutt for fravær av funksjonshemmede i norsk film. I forrige uke hørte vi at det nå stilles mangfoldkrav til Oscar-nominasjoner. Jeg jubler! Men jeg mener at dette er ikke nok! Storstein erfarer at folk med funksjonsnedsettelser ikke skal synes, men gjemmes bort. Så det holder ikke at vi får mennesker med funksjonsnedsettelser i filmindustrien! Vi må få dem inn i media, foran kamera. Jeg tror ikke at en rullestol gjør deg til en dårligere nyhetsoppleser, eller at en med dysmeli gjør en dårligere jobb som programleder eller at et amputert ben gjør deg til en dårligere ekspert.

«Generasjon prestasjon» er opptatt av å være «perfekte». Jeg jobber på en ungdomsskole og opplever at elevene er redd for å svare feil, gjøre feil og for å ikke passe inn. Dette fører til at elevene er livredde for at andre skal oppdage at de sliter med for eksempel dysleksi, feilstilling på føttene eller skoliose. Noe som gjør at elevene sliter seg igjennom skoledagen. De bruker all energi på å skjule det de tror gjør dem til dårlige mennesker! Og, deres «skavanker» blir verre med tiden. Mye verre enn hvis de hadde brukt hjelpemidlene de lar ligge igjen hjemme.

18% av Norges befolkning er funksjonshemmede. Hvor er alle disse menneskene? Nesten to av 10 personer i Norge har en funksjonsnedsettelse! Kristelig folkeparti kjempet hardt mot endring av bioteknologiloven 1. juli i år. Jeg tror at det er mye mer sannsynlig at noen vil beholde et embryo med en forventet funksjonsnedsettelse hvis man er vant til å se at noen av funksjonsnedsettelsene ikke er så hemmende som man kanskje tror!

Min erfaring er at mennesker med funksjonsnedsettelser jobber hardere enn de fleste andre, for de har et genuint behov for å vise at de duger. Det får de også vist i dag, i hvert fall tror medier som Allers, Norsk Ukeblad og Dagbladet at de får vist det. Alle har vi vel sett reportasjer med overskrifter som; «Se hva denne personen får til på tross av sitt Handikap» eller «Denne personen var igjennom en ulykke, men nå har hun kjempet seg opp på sykkelen igjen» Disse artiklene har som mål å applaudere enkeltindivider å sette dem på en pidestall for at en skal bli superimponert. Men de får deg samtidig til å tenke: «Utrolig, det hadde jeg aldri klart. Hva med de som ikke orker eller klarer?»

Det å ha en funksjonsnedsettelse bringer ofte med seg mye skam, og mange har også blitt utsatt for mobbing. Jeg tror at derfor ser vi få med synlige funksjonsnedsettelser i media. For det er veldig få som vil velge et yrke hvor de er på «utstilling» Og da har man en ond sirkel som fører til at folk med funksjonsnedsettelser fortsetter å være usynlig.

Jannicke Boug

Funksjonshemmet