Velkommen til Slagkraftig

Om meg: Denne siden drives av en slagkraftig "jente" på 43 år som fikk hjerneslag 23 april 2013.

Foredrag: Mitt mål er å bli så funksjonsfrisk og samfunnsnyttig som jeg kan bli. Dette holder jeg foredrag om. 

Blogg: Jeg skriver også blogg om temaer rundt mitt hjerneslag og liv. 

Du kan også følge meg på Facebook:  Skriv slagkraftig i søkefeltet på Facebook.


Forfatteren av denne bloggen er positiv, født sånn og blitt sånn, altså dobbelt positiv. Og heter, tilfeldigvis, både JA og NIKKE eller Jannicke om du vil. Av og til tenker jeg at egentlig burde jeg ha hett, Neiriste. Når jeg er skikkelig irritert blir jeg veldig fort negativ, men er det ikke sånn med alle? Noen ganger må vi bare lette på trykket.

Jeg er en dame som synes det er veldig rart å bli kalt dame. Jente faller liksom bedre for meg. Jeg er 42 år, sporty, elsker å leke, tøyse og konkurrere. Jeg har to barn; en i førsteklasse og ei i niendeklasse, begge er over middels utadvendte som sin mor. Jeg er gift med verdens kjekkeste og snilleste mann. Jeg jobber som naturfags- og gymlærer på ungdomsskole og som instruktør på Elixia.

Om vinteren står jeg alpint, vi har leilighet i Hemsedal. Hele familien står på ski. Begge barna siden de var to, vi voksne hele livet! Ellers på fritiden trener jeg og lærer meg spansk når jeg ligger på sofaen. Ligger mye på sofaen. Etter jobb, når jeg kommer hjem, legger jeg meg på sofaen og sovner. Selv om sofaen står midt i en stue med åpen kjøkkenløsning. Om mannen min kokkelerer på kjøkkenet, yngstemann jubler av full hals når han leker at han har vunnet en viktig BeyBlade-kamp og TVen står på, sover jeg i underkant av en halvtime. Jeg våkner til utropet: «Nå er det mat!».

En dag kan begynne klokken 06.15, i hvert fall ringer vekkerklokka da. Klokka 07.00 er jeg oppe på kjøkkenet og lager frokost, primært til yngstemann og meg selv. Ostesmørbrød er sterkt ønsket, de er enkle å lage, særlig hvis vi har ferdig skivet ost. Jeg slipper å smøre smør på skivene, det er ingen som merker at smøret er utelatt. Halv åtte er frokosten ferdig og jeg roper på gjengen min. Jeg kaster i meg en bolle med korn, melk og yoghurt og går ut i entreen for å ta på meg ytterklær og sko. Ti minutter senere kommer minsten og kler seg. Da begynner konkurransen! Vi skynder oss ut døra også er det førstemann opp trappa. Jeg har aldri vunnet. Fra den dagen han klarte å gå trappa på egenhånd har han kommet opp først. Tro meg, jeg prøver alt jeg kan å vinne. Vi sykler til skolen, han på sin tohjulssykkel, jeg på min trehjuling. Han uten gir, jeg med motor. Han parkerer sykkelen sin nederst i skolegården, hopper oppi kurven min så blir han fraktet gjennom skolegården til klasserommet, jublende. Den yngste er levert jeg kan dra på jobb.

Jeg underviser naturfag på niende trinn, første time, deretter forter jeg meg til bilen og kjører et kvarter til Elixia. Der instruerer jeg først spinning så styrke. Deretter hiver jeg meg i bilen og kjører til en videregående skole som tilbyr helsefag. Jeg kobler opp datamaskinen min i et auditorium, jeg skal holde foredrag. Foredraget mitt heter: «Den som gir seg er en dritt» -en dritt er det ingen som har lyst til å være så derfor kan man ikke gi seg heller. Jeg venter til alle har satt seg så begynner jeg: «Hei! Jeg står her i dag fordi jeg har opparbeidet meg fire og et halvt års erfaringskompetanse i rehabilitering av hjerneslag. Målet med dette foredraget, er at du ikke gir opp neste gang du møter motgang, men også at du lærer om hjerneslag.»

Lydfil av blogginnlegget med bilder

Flere Blogg Innlegg.