Begrepet en hjelpende hånd, har plutselig fått en morsom snert over seg. Jeg er raskt ute og byr på min hjelpende hånd hvis jeg får anledning. Jeg får veldig sjelden et ja, det er akkurat som om folk ikke synes de kan motta hjelp fra EN hjelpende hånd.
.JPG)
Å hjelpe er ikke det samme som å mase. Alle spørsmål som begynner med: «Har du .....?», er ikke å hjelpe, det er å mase! «Har du gjort leksene dine?» og «Har du trent i dag?» er selvfølgelig velmenende spørsmål, men de hjelper ikke. De har kanskje til og med motsatt virkning!
I høst ble jeg kontaktet av kjørelæreren som lærte meg å kjøre med kule på rattet. Han lurte på om jeg kunne komme og holde foredrag for kjørelærere, dele mine erfaringer. «Selvfølgelig» svarte jeg og tenkte at der kunne jeg, endelig, fortelle HELE historien. På det tidspunktet jeg begynte å ta kjøretimer, for å venne meg til å kjøre på...
Jeg stod på badet og sminket meg, jeg hadde ikke dårlig tid for jeg begynte ikke på jobb før halv ti. Akkurat passe med tid. Jeg gledet meg for jeg jobbet bare en dag i uken. Mannen min jobbet fire dager, sånn ordnet vi barselpermisjonen. Nå lå han oppe i stua og lekte på gulvet med vår sønn. Jeg...
Er på nok et frivilligtvangsopphold, denne gangen på sykehus innlandet avdeling Ottestad og trener arm og hånd. Her rehabiliteres mange som har hatt hjerneslag og som vanlig er gjennomsnittsalderen høy.
I forrige uke, fire og et halvt år etter at jeg hadde hjerneslaget, meldte jeg meg inn i slagforbundet. Jeg hadde da, helt tilfeldig, fått vite at all informasjon til slagrammede blir sendt dit. Det er jo klart, tenker du kanskje, hvor skulle ellers informasjonen sendes? Det samme tenker i grunnen jeg også nå, nå som jeg har fått vite det....
Hvert eneste foredrag får jeg spørsmål som: «Hva er det som driver deg?» «Hva er det som motiverer deg?» Hver eneste gang svarer jeg, inni meg selv: -Det vet jeg ikke, burde jeg ikke motiveres eller drives? Så svarer jeg: «Jeg har jo ikke noe valg» Jeg har aldri noen gang, som Cato Zahl Pedersen sier: «tatt valget». For meg...
På lærerværelset, for et par år siden, hadde noen en samtale om blogg. Jeg satt mest og hørte på og tenkte. De som kjenner meg vil antagelig synes dette er merkelig, for det vanlige er at jeg prater mye, tenker mindre. Etter at jeg hadde tenkt og lyttet utbryter jeg, uten at det jeg sa var så gjennomtenkt: «Kanskje jeg...