En hjelpende hånd i jula

Begrepet en hjelpende hånd, har plutselig fått en morsom snert over seg. Jeg er raskt ute og byr på min hjelpende hånd hvis jeg får anledning. Jeg får veldig sjelden et ja, det er akkurat som om folk ikke synes de kan motta hjelp fra EN hjelpende hånd.

Det er også vanskelig å spørre om hjelp, det er et nederlag og måtte spørre om hjelp. En indre stemme som sier: «Jaså, så du klarer det ikke sjæl, nei», «Typisk, du klarer ingenting, maser hele tida» eller «så du gir opp?»

Det er faktisk lettere å spørre noen om de trenger hjelp, men da må du tåle å få et nei. Hvis svaret er nei da vil de ikke ha hjelp, men da har du gjort ditt, da har du spurt. Men hva om den du bestemt mener er hjelpetrengende, er for stolt til å si ja, for stolt til å ta imot hjelp? Hva da?

Da blir det hyggelig! For da kan du være den som trenger hjelp. «Kan ikke du bli med meg når jeg skal kjøpe juletre i år, jeg synes det er vanskelig å finne et tre som har jevnt med greiner?» eller «Du, komfyren min er litt rar om dagen, kan ikke jeg komme til deg også baker vi julekaker sammen» eller «Kan ikke vi dele på julematen i år, du lager ribbe og dekker bord, så kommer jeg med medisterkaker og skrelte poteter?»

God jul til alle hjelpere og til alle som mottar hjelp!