Langtidsrehabilitering!

Langtidsrehabilitering, ett ord du ikke vil vite hva er. I hvert fall ikke kjenne på kroppen eller i toppen. Det er visst ikke så populært å jobbe med langtidsrehabilitering heller. Jeg har hørt at det å jobbe med hjerneslagsrammede ikke er noe særlig. Flere sykepleiere og fysioterapeuter skyr diagnosen. Det har jeg erfart selv! Etter å ha blitt skrevet ut av Sunnaas 4 måneder etter hjerneslaget, stod jeg et halvt år, seks måneder, på venteliste for å få time hos fysioterapeut med tilskudd!

Fysioterapeuter med tilskudd? Hvorfor følger ikke tilskuddet pasientene?

Dersom tilskuddet hadde fulgt pasientene, hadde jeg ikke stått et halvt år på venteliste! Dersom tilskuddet hadde fulgt pasientene, hadde jeg kunnet velge akkurat den fysioterapeuten som var best på min diagnose! Dersom tilskuddet hadde fulgt pasientene, hadde det vært mer attraktivt og ta en tilleggsutdannelse for å tiltrekke seg en pasientgruppe (for eksempel nevrologi). Dersom tilskuddet hadde fulgt pasientene, kunne jeg gått til en fysioterapeut som var oppdatert, og ikke en som bare latet som han visste hva han snakket om! Hadde tilskuddet fulgt pasientene, hadde det ikke vært mange dyktige og nyutdannede fysioterapeuter uten jobb!

Hvis man går enda litt lenger så gir man heller ikke driftstilskudd til fysioterapeuter! Man lager ett senter! Jeg har ennå til gode å møte en fysioterapeut som tror på, eller ønsker, å massere en pasient frisk! En fysioterapeut gir deg alltid øvelser, øvelser du lettest får gjort sammen med andre, på et studio hvor du ikke føler at du er på utstilling. Et studio hvor du og din fysioterapeut kan møtes så ofte som behøves for å få fremgang. Et studio hvor alle som jobber der er fysioterapeuter de går rundt og veileder pasienter som gjør øvelsene sine.

her har fysioterapeutene gruppetimer. Kondisjon på kondisjonsapparater for folk med funksjonsnedsettelser, balanse, koordinasjon, styrke, yoga, avspenning. Timer med musikk, timer uten, noe for ALLE. Et sted der man alltid møter en som har det verre enn seg selv. Et sted der du kan trene akkurat så mye du må, for å kunne bli så bra som du kan bli. Et sted der rehabilitering også skjer etter klokken 16.00. Et sted der motivasjon og forventning fører til anerkjennelse.

I andre etasje har psykologer kontorer! I tredje etasje logopeder, og andre spesialister i etasjer over. En etasje for lag og foreninger hvor også pårørende ble ivaretatt.

Kommunene har ansvar for rehabilitering av muskel- og skjelettsykdommer, livstilssykdommer, lettere psykiske lidelser, diabetes, kols og lungesykdommer, kreft, senere fase innen hjerte og karsykdommer, senere fase av hjerneslag og rehabilitering ved mindre omfattende behov etter ortopedisk behandling. Når jeg ser denne listen, ser også jeg selv om jeg ikke jobber innen helse, at her må det trening og motivasjon til.

Dersom kommune og stat mener noe som helst med langtidsrehabilitering, omorganiserer de måten de rehabiliterer på i dag. Det trenger ikke koste mer, men det krever at man setter pasientenes behov og rettigheter, foran fysioterapeutenes!