Hvorfor skrive blogg?

20.09.2017

På lærerværelset, for et par år siden, hadde noen en samtale om blogg. Jeg satt mest og hørte på og tenkte. De som kjenner meg vil antagelig synes dette er merkelig, for det vanlige er at jeg prater mye, tenker mindre. Etter at jeg hadde tenkt og lyttet utbryter jeg, uten at det jeg sa var så gjennomtenkt: «Kanskje jeg skulle starte en blogg?» En kollega som jeg ser veldig opp til utbryter mens hun ler: «Hva skulle du blogge om?» Jeg trekker på skuldrene og trekker meg bort fra ideen om blogg. Egentlig visste jeg jo ikke om noe annet enn mote-, sminke- og treningsblogg. Hva skulle jeg egentlig blogge om?

Det er først etter at jeg begynte å holde foredrag, for helt vanlige mennesker at jeg skjønner hva jeg kan blogge om. «Helt vanlige mennesker, sier du at du ikke er et vanlig menneske?» Jeg hører stemmen til pappaen til en liten gutt på 9 år som ble rehabilitert på Sunnaas samtidig med meg sommeren 2013. Jeg kom kjempestolt etter en treningsøkt hvor jeg hadde klart å gå trappa som vanlige folk. Faren satte øynene sine i meg. Jeg stotret frem; at jo jeg var jo et vanlig menneske og nå kunne jeg også gå i trapp som et?... Jeg synes så synd på faren til gutten. Gutten klarte seg fint og hadde stor fremgang. Det var faren som led mest under sønnens hjerneslag.

I etterkant av foredragene mine får så mange utrolige tilbakemeldinger, en jente ville ha en klem av meg fordi hun synes jeg var så inspirerende, en annen kom og fortalte at hun hadde opplevd krig og derfor slet hun mye i sitt liv, men når hun hørte hvordan jeg stod på, så ble hun inspirert til å prøve enda litt hardere neste gang hun følte at det ble litt mye

Det er klart det blir litt mye, men heller litt mye enn for lite. For meg, er for lite for mye! Å sitte i sofaen hele dagen blir for mye. Det blir for mye tenking, føling og kjenne etter. Kan jo til og med begynne å synes synd på meg selv og det er ikke synd på meg, ikke litt engang. Jeg klarer riktignok ikke å vindsurfe lenger, men når de andre surfer når vi er på Tenerife, tar jeg spanskundervisning. Det hadde aldri skjedd hvis jeg hadde kunnet surfe! Jeg kan holde foredrag, noe jeg har tenkt på bestandig. Forelese for mennesker som er interessert, ha et tema, en historie å fortelle som fenger. Det har jeg nå! ALDRI SÅ GALT AT DET IKKE ER GODT FOR NOE!